(Oslo, 10.10.12) - Endringen i tollvernet vil ikke føre til et kraftig prishopp på storfekjøtt fra nyttår. Det viktigste med endringen er at det gir storfenæringa fortsatt mulighet til å kompensere for lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Det økonomiske løftet som storfenæringa er helt avhengig av, må først og fremst komme i form av budsjettmidler, sier styreleder i Nortura, Sveinung Svebestad.
Underskuddet av norskprodusert storfekjøtt har økt betydelig de siste årene, og i 2012 vil nærmere 20 prosent av storfekjøttet som selges i Norge være importert.
Svak økonomi i storfekjøttproduksjonen er hovedårsaken til at den innenlandske produksjonen går ned.
Norturas hovedbudskap i forkant av årets jordbruksforhandlinger var derfor å få til et løft for denne næringa.
Stortinget ga i sin behandling av årets jordbruksoppgjør Landbruksdepartementet i oppdrag å utforme en samlet strategi for økt kjøttproduksjon fra storfe og lam.
- Vi er klar over at det ikke kan gjøres over natta, men er fornøyd med at Landbruks og Matdepartementet (LMD) nå vil starte dette arbeidet, og vi regner med at det før neste jordbruksoppgjør foreligger en nasjonal strategi med konkrete tiltak for å øke produksjon av norsk storfekjøtt igjen. Skal vi fortsatt ha en storfekjøttproduksjon av et visst omfang i Norge er vi helt avhengig av at denne viktige biten av norsk landbrukspolitikk lykkes, sier Svebestad.
Nortura har hele tiden lagt til grunn at det nødvendige økonomiske løftet i næringa først og fremst må komme i form av andre virkemidler enn pris.
- Endringen i tollvernet er først og fremst viktig for at storfekjøttprodusentene også i framtida skal ha mulighet til å få kompensert for den generelle lønns- og kostnadsutviklingen. Vi vil derfor ikke legge andre vurderinger til grunn når vi skal foreslå nye priser nå i høst enn det vi har gjort før, selv om tollvernet er endret, sier Svebestad.
- Ingen, verken næringa eller forbrukerne, er tjent med et kraftig prishopp fra nyttår. Men for storfebonden er tollendringen et positivt signal som i kombinasjon med andre tiltak kan bidra til å snu den negative utviklingen i en produksjon som er en av bærebjelkene i matproduksjonen i distriktene, tror Sveinung Svebestad.